100 år i husets hjerte: Kjøkkenhistorien er servert

Bli med på en kjøkkenvandring gjennom tidene med fremtidsforsker Anne Skare Nielsen og arkitekt Claus Bech-Danielsen.

Husets tenåring gjør lekser ved bordet, mens yngstemann hjelper en av de voksne med å skjære gulrøtter. Spennende dufter fyller rommet. Oppskriften er familiens egen. For det er slik vi ofte lager mat i dag. Vi eksperimenterer og noterer ned oppskrifter i kokeboken som hele familien setter pris på. Enkelt, velsmakende og samlende.  

― Det handler ikke lenger om at familie og venner skal komme inn på kjøkkenet vårt og bare wow! For et kjøkken i dag handler om mennesker og vi sier først wow når kjøkkenet med alle de moderne funksjonene og tekniske duppeditter også er funksjonelt. Ting må kunne brukes, ellers vil vi ikke ha dem, sier Anne Skare Nielsen, fremtidsforsker og partner i byrået Future Navigator.

Du finner tips og råd til funksjonell innredning av kjøkkenet i vår store guide om kjøkkenløsninger.

Hun ser en treenighet i dagens kjøkkenutvikling:

― Det må være estetisk, funksjonelt og ha en god pris. Du kan forstå det på den måten at dersom vi bruker mer penger på de ulike tingene, så skal det merkes. For eksempel – det er en dårlig idé å skaffe seg dyrt kjøkkenutstyr som er lekkert, men som vi ikke har bruk for. Når vi investerer i nytt i dag, må det være i stand til å gi oss ro i sjelen, det må være estetisk og kunne gjøre hverdagen enklere.

Hvis vi går hundre år tilbake i tid var kjøkkenet også viktig, men ikke nødvendigvis familiens samlingssted.

― Ser man på den øvre middelklasse på den tiden, var ikke kjøkkenet laget for husets beboere, men for tjenestepiker og hushjelper. Kjøkkenet var ofte plassert i kjelleren, og husfruen visste ikke hvor kjøkkenredskapene lå, og det var heller ikke noe barna hennes hadde greie på. Til gjengjeld fikk barna de fleste av sine måltider servert på kjøkkenet, da barn kun ble invitert til de vakre stuene når det var selskaper og gjester på besøk, forteller Claus Bech-Danielsen, arkitekt og professor ved bygg- forskningsinstituttet på Aalborg Universitet.

Gjennom tiden har det også kommet flere elektriske hjelpemidler. Les hvordan disse hjelpemidlene har bidratt til å lette arbeidsbyrden på kjøkkenet.

Derfra gikk det mange år før kjøkkenet ser ut som det vi har i dag. Husmorkjøkken-perioden var kanskje smartere enn det tidlige 1900-talls kjøkkenet, men nå var kjøkkenet bare husmorens arbeidsplass.

― Det ble snakket om at husmorens kjøkkenarbeid burde lettes. Kvinnen skulle stå med oppvaskhansker, panner og gryter i sitt lukkede og velfungerende rom, og når gjestene dukket opp skulle hun ta av seg forkleet, sette opp håret og ta i mot besøket. Alt arbeid på kjøkkenet var gjemt", forteller Claus Bech-Danielsen.

En trend som startet med Frankfurter-kjøkkenet, Vest-Europas første moderne kjøkken designet for en sosial boligutvikling i Frankfurt i 1926-27. Kjøkkenet ble inspirert av den tyske Bauhaus-skolen, som var banebrytende innen design og arkitektur.

Kjøkkenet fortsatte utviklingen og tekniske innovasjoner som kjøleskapets og kjøkkenviftens inntog endret mye.

― Kjøleskapet og fryseren skapte omveltinger på kjøkkenet. Foruten at det var en bedre måte å lagre mat på, kunne man nå varme opp kjøkkenet uten at det gikk utover maten. Den uformelle stemningen passet familielivet godt. Viften fjernet matlukt, og de små sammenleggbare bordene ble til gode steder å spise på kjøkkenet, i tillegg til et annet stort bord i spisestuen rett ved siden av, forteller Claus Bech-Danielsen.

Så kom veggene ned. Den åpne kjøkkenløsningen ble introdusert og det kunne like gjerne være far som lagde sausen som mor. 

På 1970-tallet ble kjøkkenet familiens sosiale rom, og et par tiår senere ble det omtalt som samtalekjøkkenet. Det ble likevel ikke full klaff. I stedet for et samtalekjøkken ble kjøkkenet et rom hvor estetikken var viktigere enn hvem som befant seg der. Ikke ble det laget så mye mat heller fra de lekre kokebøkene og med alt det nye fancy kjøkkenutstyret. I boligmagasinene var lekre kjøkkenreportasjer frie for både mennesker og liv. 

― Blant psykologer ble samtalekjøkkenet omtalt som at det tjente mot sin hensikt. Jo dyrere kjøkkenet var, desto mindre tid ble brukt der, og folk fikk presentasjonsangst for alt det dyre utstyret som de ikke skjønte hvordan skulle brukes. Muligens kunne den kokkekyndige pappaen håndtere det jålete kjøkkenet, men kjøkkenet var redusert til et område hvor man skulle vise frem sin identitet, forteller Anne Skare Nielsen.

Men så kom finanskrisen og snudde det hele opp ned.

― Plutselig var det ikke lenger like stilig å flashe et forbruk man ikke egentlig hadde bruk for. Fremtidsforskeren mener vi har beveget oss fra forbruk til nytte, og mener det handler om bærekraftighet.

― Det er ikke nødvendigvis fordi vi ikke vil belaste naturen, men fordi det har blitt en viktig markør for oss selv – ved å kvitte oss med overflødighet og bli mer oppmerksomme på hva vi fyller hjemmene vår med. Vi ønsker å bli ansett som noen som tenker på miljø og bærekraftighet, og ikke bare kjøper for å kjøpe.

Den kokende vannkran fra Quooker er faktisk miljøvennlig. Overrasket? Her får du 10 ting du kanskje ikke visste om kranen med kokende vann.

Nå er menneskene tilbake i boligreportasjene. I tillegg er kjøkkenet, som gjerne er både eksklusivt og i høy kvalitet, familiens verksted og samlingspunkt. Den hjemmelagde bolognesen putrer på induksjonsovnen og friske tomater, hvitløk og grønne velduftende basilikumblader setter spiss på det hele. Vi vil lære noe mer. Mat er mer enn bare mat, det har blitt en livsstil og et familieanliggende.

― Vi ser ikke på Masterchef og Hele Norge Baker bare for underholdningens skyld, men også fordi vi ønsker å mestre noe i vårt eget kjøkken. Barna kan sitte på kjøkkenbenken og delta i matlagingen, og vi lager også våre egne oppskriftsbøker, avslutter Anne Skare Nielsen.